Undersøk påstandene boken din trenger å fremsette. Gjør dem om til spørsmål, finn egnede kilder og noter nok kildeinformasjon til at dokumentasjonen kan finnes igjen. Skill ordrette sitater fra parafraser og egne tolkninger, og la uenighet og usikkerhet være synlig. Skriv mens du undersøker, slik at manglende forklaringer blir konkrete oppgaver. Bestem når du har undersøkt hvert spørsmål nok. Kontroller deretter påstandene mot kildene igjen før du regner en tekstsekvens som ferdig.
Nyttig når sakprosaresearchen stadig vokser, mens kilder, sitater og uavklarte påstander blir vanskelige å knytte til utkastet.Research kan skape en merkelig usikkerhet: Jo fullere mappen blir, desto vanskeligere er det å si hva du faktisk vet. Du husker en viktig dato, men ikke hvor du fant den. Tre artikler gjentar en påstand som ser ut til å komme fra ett intervju. Et interessant sidespørsmål har skjøvet til side kapitlet du skulle skrive.
Et brukbart system forbinder belegg med spørsmålene boken må besvare. Denne veiledningen følger et oppdiktet lokalhistorisk prosjekt om en kino i nabolaget og dens skiftende rolle. Kinoen, dokumentene og sitatene nedenfor er eksempler. Bruk prosessen på ditt eget materiale uten å behandle eksemplet som en rapport om et virkelig sted.
Gjør bokens løfte til researchspørsmål
Begynn med kapitlet du trenger å utvikle, heller enn et bredest mulig søk på emnet. «Undersøk kinoer» åpner et endeløst felt. «Hva endret seg da denne kinoen gikk fra kveldsvisninger til et variert program for lokalsamfunnet?» peker på en sammenligning du kan undersøke. Del den opp i spørsmål om datoer, beslutninger, deltakere og konkurrerende forklaringer.
Skill spørsmål du må besvare, fra spørsmål som bare interesserer deg. Kapitlet kan trenge datoer for en oppussing, belegg for hvem som brukte bygningen, og beretninger om hvorfor programmet endret seg. Det trenger kanskje ikke hele fremvisningsutstyrets historie. Ha en parkeringsliste, så det ikke føles som å miste spørsmålet når du legger det til side.
Skriv hvilken type materiale som kan besvare hvert spørsmål. Et datert program kan fastslå en annonsert visning. Det kan ikke alene fastslå fremmøte eller forklare hva arrangementet betydde for beboerne. Å navngi behovet for belegg på forhånd hjelper deg å unngå å godta en kilde bare fordi den er tilgjengelig og interessant.
Bruk orienteringslesing til å lage et søkekart
Begynn med pålitelige oversikter for å lære ordforrådet, kronologien og eksisterende stridsspørsmål rundt emnet. En lokalhistorie, en arkivkatalog og en vitenskapelig fremstilling kan bruke ulike navn om samme bygning eller periode. Noter variantene. De kan føre til materiale du ville oversett ved bare å søke på dagens navn.
Lag et kompakt søkekart med navn, datoer, organisasjoner, steder og begreper. For kinokapitlet kan grenene omfatte bygningens tidligere navn, foreningen som drev den, en oppussingskomité og lokalavisen. Følg henvisninger i nyttige kilder fremfor stadig å begynne med et tomt søkefelt. En bibliotekar eller arkivar kan hjelpe deg å finne samlinger du ellers ikke ville visst om.
Behandle dette stadiet som orientering, ikke som bevis. En oversikt kan oppsummere en komplisert episode i én setning. Marker påstander du vil spore, og noter hvor forfatteren hentet dem. Når flere sammendrag bruker lignende språk, må du undersøke om de bygger på samme opprinnelige beretning før du regner dem som uavhengige bekreftelser.
Et kinoprogram og et komitéreferat.
Programmet ble utvidet utover filmvisninger.
En påstand om å være områdets mest populære sted.
Før et kilderegister som holder gjennom skrivingen
Gi hver kilde en stabil identifikator og nok opplysninger til å finne den igjen. For en bok registrerer du forfatter, tittel, utgave, utgivelsesopplysninger og de nøyaktige sidene du bruker. For en nettkilde beholder du sidetittel, organisasjon eller forfatter, URL, dato når den finnes, og datoen du åpnet siden. For arkivmateriale bevarer du arkivets referanser til samling og dokument.
Legg til en kort beskrivelse av relevans og begrensninger. «Program, høstsesong; viser annonserte arrangementer, fastslår ikke fremmøte» er langt mer nyttig enn «god kilde». Noter om du har sett originalen, en skanning, en transkripsjon eller et sitat hos en annen forfatter. Forskjellene betyr noe når du senere undersøker ordlyd, kontekst eller en vanskelig dato.
Du kan føre registret i et vanlig dokument eller regneark. Velg et verktøy du vil vedlikeholde jevnlig. En komplisert katalog med manglende oppføringer er mindre nyttig enn en enkel tabell fylt ut underveis. Ta sikkerhetskopi av notater og filer du har lov til å beholde, med respekt for arkivvilkår og begrensninger på privat eller sensitivt materiale.

Noter materialet du faktisk har undersøkt, hvor det kan finnes igjen, og hva det ikke kan fastslå.
Egenutviklet illustrasjonSkill sitat, observasjon og tolkning
Merk ordrette sitater entydig når du tar notater, og legg til plasseringen med en gang. Skriv ditt eget sammendrag i et separat felt og tolkningen i et tredje. Skillet hindrer at kildens formuleringer glir inn i manuset som om du skrev dem selv, og gjør det lettere å se når konklusjonen går lenger enn kilden.
Se for deg et komitéreferat som sier at et forslag ble utsatt. Observasjonen din er at det registrerte vedtaket var en utsettelse. Tolkningen kan være at gruppen ikke hadde kommet til enighet. Det er ulike utsagn. Referatet forklarer kanskje ikke om uenighet, manglende informasjon eller et fraværende medlem førte til forsinkelsen. Skriv usikkerheten ved notatet.
Beskriv først det du faktisk ser i visuelt materiale, før du tillegger det mening. Et fotografi av en kø viser en kø i ett bestemt dokumentert øyeblikk; det beviser ikke at kinoen alltid var full. Library of Congress tilbyr pedagogiske verktøy for å observere og stille spørsmål til primærkilder. Bruk den undersøkende holdningen, men hold notatene knyttet til det konkrete materialet.
Hold kildens grenser ved påstanden.
En oppdiktet intervjuperson sier at en lesegruppe «endret hele byen». Setningen viser hvordan én deltaker beskriver opplevelsen. Den fastslår ikke en virkning på hele byen.
En grense for belegget
- Materiale som kan finnes igjen
Intervjuopptak og utsagnets plassering.
- Støtter
Én deltaker beskriver et sterkt personlig inntrykk.
- Fortsatt ikke fastslått
Hvordan andre innbyggere opplevde gruppen.
Noter ordlyden og tolkningen hver for seg, med plasseringen du trenger for å finne teksten igjen. Avgjør hva kapitlet trenger: En tydelig tilskrevet beretning kan passe, mens en bredere påstand krever et annet grunnlag. Du kan skrive rundt det smalere utsagnet og la et researchspørsmål være synlig. Ikke styrk det bare fordi flere sekundære nettsider gjentar samme sitat; undersøk først om de bygger på samme opprinnelige kilde.
Hva om kildene mine er uenige?
Noter hva hver kilde faktisk tar opp, inkludert dato, kontekst og definisjoner. Uenigheten kan gjelde ulike spørsmål fremfor uforenlige svar. Hold usikkerheten synlig til du kan forklare den, og avgrens teksten hvis tilgjengelig belegg ikke avgjør saken.
Vurder kilder i forhold til påstanden
Spør hvem som skapte materialet, for hvem, når og med hvilket formål. Kinoens jubileumsbrosjyre kan gi verdifulle navn og datoer og samtidig fremstille organisasjonen positivt. Et brev fra en skuffet besøkende kan vise én bestemt opplevelse uten å representere alle besøkende. En kilde kan være både nyttig og begrenset.
Cornells veiledning om kildevurdering understreker belegg og relevans for formålet ditt. Tilpass i praksis sikkerheten til kildens faktiske rekkevidde. Vil du hevde at et program endret seg, sammenlign programmer. Vil du forklare hvorfor, se etter beslutningsreferater og beretninger fra personer med innsikt. Vil du beskrive beboernes erfaringer med endringen, oppsøk flere relevante perspektiver.
Se etter menneskene som mangler. Et offisielt arkiv kan bevare komiteens stemmer bedre enn tilfeldige besøkendes eller ansattes. Det gir deg ikke rett til å finne på det fraværende perspektivet. Det gir deg et journalistisk spørsmål og, der hullet består, en begrensning å gjøre rede for. Flere dokumenter fra samme organisasjon løser ikke nødvendigvis skjevheten.
Forbered intervjuer rundt episoder, ikke konklusjoner
Forklar prosjektet, den foreslåtte innspillingen og planlagt bruk av materialet før intervjuet. Avklar eventuelt gjennomsyn, navngivning og begrensninger fremfor å gi løfter du ikke kan holde. Oral History Associations råd om god praksis er et nyttig utgangspunkt for muntlige historieprosjekter; riktig prosess avhenger av prosjektet og menneskene som deltar.
Lag spørsmål som inviterer til konkrete minner: «Kan du ta meg gjennom møtet der ettermiddagsprogrammet ble diskutert?» er mer åpent enn «Hvorfor ignorerte komiteen eldre besøkende?» Følg opp med spørsmål om hva personen så, hørte, gjorde og forsto den gangen. Gi rom for å utfordre premisset ditt eller peke ut noe forberedelsene overså.
Oppbevar deretter opptak og notater sikkert under avtalte vilkår. Marker tidsreferanser for materiale du kan bruke, kontroller sitater mot opptaket, og følg opp fakta som trenger bekreftelse. Et levende minne er verdifullt belegg for hva en person husker. Det løser ikke automatisk alle konflikter om datoer, motiver eller andres tanker.
Gjør uenighet synlig fremfor å glatte den over
Lag et avviksnotat når kilder motsier hverandre. Anta at jubileumsbrosjyren daterer kinoens gjenåpning til juni, et program viser forestillinger i mai, og en intervjuperson husker en åpningsfeiring i juli. Ikke velg datoen som gir det glatteste avsnittet. Avklar hva hver kilde faktisk daterer: første visning, formell gjenåpning eller feiring.
Undersøk så forskjellen. Se etter samtidige kunngjøringer, møtereferater og dokumentene rundt materialet du allerede har. Noen ganger forsvinner motsigelsen når du skiller hendelser. Noen ganger forblir den uavklart. Du kan skrive nøyaktig hva dokumentene fastslår, og hvor beretningene avviker, uten å late som usikkerhet gjør hele kapitlet ubrukelig.
Her er også et påstandsregister nyttig. For hvert vesentlige utsagn lister du støttende kilde, relevant tekst eller plassering, motstridende materiale og berettiget grad av sikkerhet. Du trenger ikke en oppføring for hver vanlig forbindende setning. Konsentrer deg om fakta, tolkninger, sitater og generaliseringer som ville endret leserens forståelse hvis de var feil.

Bruk planen som en foreløpig arbeidsordning. La en passasje prøve den før hvert kapittel får fast plass.
Originalt illustrasjonsfoto laget for BookDraftLab.Skriv under researchen for å finne de virkelige hullene
Skriv korte forklaringer mens researchen fortsatt utvikler seg. Et forsøk på å forklare kinoens endrede program kan vise at du kjenner datoene, men ikke hvem som tok beslutningene. En annen tekst kan vise at hovedspørsmålet avhenger av en antakelse om bygningens publikum. Det er nyttige oppdagelser som en voksende leseliste kan skjule.
Bruk presise plassholdere: «[KONTROLLER: var dette en komitéanbefaling eller et endelig vedtak?]» forteller hva du skal gjøre videre. «[RESEARCH]» gjør ikke det. Hold markeringene atskilt fra ferdig tekst, og før en liste slik at ingen ubemerket blir med i en offentlig versjon. Hvis en manglende opplysning styrer kapitlets hovedargument, avklar den før du bygger mer resonnement på toppen.
Ikke mål om du er klar ut fra mengden research. Ti ekstra artikler kan ha mindre verdi enn å finne ett originaldokument eller stille et klart oppfølgingsspørsmål. Skriv ved slutten av en researchøkt hva materialet endrer i manuset. Endrer det ingenting, avgjør om det gir nødvendig kontekst, lukker et hull eller hører utenfor boken.
Bruk en stoppregel og en siste kontrollrunde
En stoppregel for research bør følge prosjektets spørsmål. Du kan være klar til å skrive kapitlet når den vesentlige faktiske ryggraden har støtte, viktige konkurrerende forklaringer er vurdert, og hullene er konkrete nok til å følge. Dette er en arbeidsterskel, ikke tillatelse til å la viktige påstander stå ukontrollert.
Gå tilbake til kildesporet før du avslutter manuset. Kontroller sitater, datoer, navn, tall og tilskrivninger mot det faktiske materialet. Bekreft at kilden støtter setningen den er knyttet til, fremfor bare å handle om samme emne. Gå gjennom begrensninger og gjenstående spørsmål om bruk eller tillatelse. En kildehenvisning alene avgjør ikke alle spørsmål om gjengivelse.
Unngå endeløs søking ved å gi hvert uavklart spørsmål en handling: kontroller, avgrens, fjern eller forklar usikkerheten. I kinokapitlet kan et ubekreftet besøkstall være unødvendig hvis argumentet gjelder en dokumentert programendring. Å fjerne et svakt tall kan gjøre fremstillingen klarere og ærligere enn å bruke dager på å forsvare en detalj kapitlet aldri trengte.
Den gjenåpnede kinoen ble straks nabolagets mest populære møtested.
Maiprogrammet annonserte ettermiddagsforedrag ved siden av filmvisninger. Et komitéreferat fra måneden etter beskriver ønsker om flere arrangementer på dagtid. Dokumentene viser et bredere program; de fastslår ikke hvor populær kinoen var i hele nabolaget.
Revisjonen viser hva de tenkte dokumentene kunne støtte, og fjerner en rangering som ville kreve annet belegg.
Hold påstanden innenfor beleggets rekkevidde.
BOOKDRAFTLAB / ORIGINALT UNDERVISNINGSMATERIALEKinoens annonserte tilbud ble bredere i løpet av våren. Maiprogrammet viser ettermiddagsforedrag i tillegg til filmvisninger; i komitéreferatet fra måneden etter står det om ønsker om flere arrangementer på dagtid.
Dokumentene viser hva som ble annonsert, og hva komiteen skrev ned. De forteller ikke hvordan besøkstallene var sammenlignet med andre møtesteder i nabolaget, eller om de som holdt seg borte, følte seg inkludert. Å kalle den gjenåpnede kinoen områdets mest populære samlingssted ville kreve dokumentasjon disse kildene ikke gir.
Et originalt eksempel som viser metoden. Tilpass den til ditt eget materiale.
Bygg et researchspor for ett avsnitt
- Velg et avsnitt du vil skrive, og list de tre viktigste faktapåstandene eller tolkningene. Gjør hver vag påstand til et spørsmål du kan undersøke.
- Finn en relevant kilde til hvert spørsmål. Noter stabil identifikator, fullstendige plasseringsopplysninger, formål og begrensninger. Skill en originalkilde fra et senere sammendrag.
- Lagre for én kilde separate notater med ordrett sitat, ditt eget sammendrag og din tolkning. Legg til et notat om avvik eller manglende perspektiv ved behov.
- Skriv avsnittet med bare det belegget støtter. Marker konkrete uavklarte spørsmål, og avgjør om du skal kontrollere, avgrense, fjerne eller gjøre usikkerheten tydelig.
Et avsnittsutkast, tre oppføringer i kilderegistret og en kort påstandssjekkliste en annen leser kan bruke til å følge belegget ditt.
Kan en annen leser finne kilden bak hver påstand i avsnittet ditt, skille sitat fra tolkning og se hvilken usikkerhet som fortsatt må undersøkes?
Skriv din egen versjon her.
Vanlige spørsmål
Hvor mye research bør jeg gjøre før jeg begynner å skrive?
Nok til å forstå emnets grunnleggende kontekst og støtte kapitlets vesentlige retning. Veksle deretter mellom research og skriving. Hvis en manglende opplysning avgjør hele argumentet, undersøk den først. Gjelder den en liten detalj, bruk en presis plassholder og hold hullet synlig.
Er primærkilder alltid mer pålitelige?
Nei. De har en direkte forbindelse til materialet eller perioden, men har fortsatt formål, begrensninger og perspektiver. Vitenskapelige sekundærkilder kan gi kontekst og analyse du trenger for å tolke dem. Vurder hva hver kilde kan støtte, fremfor å gi automatisk tillit etter kategori.
Kan jeg bruke en intervjupersons minne når dokumentene er uenige?
Du kan beskrive minnet med tydelig tilskrivning og kontekst mens du undersøker avviket. Ikke gjør en husket detalj stille om til et fastslått faktum. Avhengig av betydningen kan du forklare uenigheten, avgrense påstanden eller utelate en detalj du ikke kan støtte på en ansvarlig måte.
Kilder og videre lesning
- Library of Congress: arbeid med primærkilder
- Cornell: kildevurdering
- Oral History Association: god praksis
Kildene hjelper deg å undersøke videre. Sjekk de aktuelle kravene hos forlaget eller plattformen før du sender inn et manuskript.